Gjønnes
Adressen er Gamle Ringeriksvei 56. (Gårdsnr. 18, Bruksnr. 1)
Gårdsnavnet er i 1578 skrevet Geffnes og i 1723 Giønæs. Navnet er muligens avledet av elve- eller bekkenavnet gef som betyr den givende. Navnet kan bety neset mellom bekkene.
Se også Om gårdsnavn
Nadderudbekken rant like forbi gården.
Det er funnet to steinøkser på gårdens område. Rett syd for gården er det funnet rester av en
gammel boplass.
Lensmann Paul Iversen Vold kjøpte gården rundt 1650. Da ble den en selveiergård. Hans etterslekt bodde på Gjønnes i ca. 200 år. I 1840 kjøpte Paul Knudsen Woxen, eller Merra-Paul som hestehandleren het på folkemunne, gården. I 1883 overtok Karl Haslum gården, etter at han giftet seg med Karoline Gjønnes. Siden har gården vært i Haslumfamiliens eie.
Karoline Gjønnes var en foregangskvinne. Hun og Karl, som var en av de første i Norge til å gå på landbrukshøyskole, drev gården som et skiftefjøs (der dyrene kan flyttes mellom ulike avdelinger eller rom).
I 2014 var det femte, sjette og syvende generasjon som bodde på gården. Øystein og Elisabeth Haslum drev da 80 dekar (mål) dyrket mark.
For å øke landets samlede matproduksjon, ble politikken utformet slik at det var mer lønnsomt å produsere korn på de beste jordbruksarealene rundt byene. Dette medførte at mange gårder på Østlandet sluttet med melkeproduksjon. På Gjønnes kjøpte man inn kuer som hadde kalvet og fôret dem med innkjøpt fôr, slik at de produserte mye melk. Så ble de solgt til slakteriet. Melken ble solgte rett til husholdningen og ble kjørt med hest og melkevogn rett til Christiania hvor den varme, nysilte melken ble helt over i kundenes spann. I 1908 hadde de rundt 30 melkekyr, 10 hester på gården og produksjonen utgjorde ca. ti årsverk.
– Det var Karoline og søsteren Anna som bygde opp dette.
Gjønnes ble i 1826 registrert med 210 dekar (mål) innmark, 4 hester, 16 storfe og 16 sauer. Jordbrukstellingen i 1939 viser disse tallene: 296 dekar innmark og 209 dekar skog og annen utmark, 74 frukttrær, 4 hester, 40 storfe, 6 griser og 25 høns.
Gjønnes kalkovn lå i sydenden av Limsteinhaugen ved Høvikveien. Se detaljkart.
Gjønneskverna lå ved Nadderudbekken, som nå er lukket.
Se detaljkart.
Området Gryta ved Gjønnesbekken var et populært friareal sør for Kolsåsbanen, nå nedbygget av blant annet en bensinstasjon. Se detaljkart
Gjønnes hadde en smie ved Gammelsmihaugen, sydvest for gårdshusene. Se detaljkart
Mye av gårdens opprinnelige arealer er blitt brukt til boligområder og veier. I de senere årene er arealer til Nadderud videregående skole, Gjønneshallen, boliger ved Gjønnes stasjon og ny
T-banestasjon blitt omdisponert.
Vest for gårdsbygningene ligger Gjønnesparken som ble åpnet i 2021. Se detaljkart.
Bærum kommune drifter og utvikler parken etter avtale med privat grunneier. Parken er i stadig utvikling. Lekeplassen i nord ble bygget til åpningen i 2021.
Plasser under Gjønnes
Kleven (Kleiva)
Se egen omtale
Myrvang
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Sefrakregisteret
Budstikka 6. august 2014
